Nettbasert studium i kunst og håndverk 2 har hatt seks samlinger i Oslo. Hver gang har jeg tatt fly fra Sola til Gardermoen. En flyreise er en rask, men travel måte å reise på. Selve flyreisen tar minst tid. Etter innsjekking og sikkerhetskontroll, flyavgang og ankomst, skal samtlige passasjerer ut av flyet. Samtidig. Folk reiser seg raskt, vil ut fortest mulig, for så å ende opp med å vente ved bagasjebådet. Alle får bagasjen samtidig, om en var først ut av flyet eller sist ut flyet.
Det er her, i bagasjebåndhallen på Gardermoen jeg finner min inspirasjon til kunstverket. Her finnes to lystavler som viser to kropper som danser i slow motion. Disse sakte bevegelsene har en beroligende effekt på meg. Ventetiden på bagasjen blir en behagelig opplevelse, stressnivået senkes. At det er bevegelse i kunstverket fanger oppmerksomheten. Det er noe å hvile øynene på. Hadde det vært en TV-skjerm med reklamefilmer på hadde det også fanget oppmerksomheten min, men stressnivået mitt hadde ikke senket seg, tvert om.
Flickr: "Gardermoen", Trygu
Maratondanserne Kunstverket heter The Marathon Dancers (trykk her så får du se kunstverket), og er laget av kunstneren Anna Karin Rynander og ingeniør Per-Olof Sandberg i 1998. Deres samarbeid kombinerer kunst og teknologi og resulterer i nye uttrykksformer innen kunsten.
På en flyplass er lystavler i ulike størrelser et vanlig syn. De annonserer avgangs- og ankomsttider, forsinkelser og kanselleringer. Lystavlene til Rynander/Sandberg er dermed ikke et nytt element på stedet, men de viser og formidler noe annet.
Elektronisk kunst i offentlig rom beskriver teknikken som Rynander/Sandberg utviklet til dette kunstverket: "Lystavlene The Marathon Dancers i bagasje-terminalen viser to lysende gullfigurer, The Woman (2m x 1m) og The Man(2,2m x 1,2m), i evig maratondans i sakte kino. Bak den dypsvarte duken anvendes ekstremt lyssterke diodematriser og mikrokontrollere for å skape en kontinuerlig bevegelig, glødende mosaikk av informasjon fra de digitalt lagrede animasjonssekvensene."
En lystavle er satt sammen av mange lyspunkter. Disse punktene blir satt sammen på ulike måter og danner et budskap, enten i form av tekst eller figur.
Bruk av kjente element på stedet og små punkter som utgangspunkt for bilde vil jeg ta med meg videre i mitt kunstverk. Det er få lystavler på øya. Det finnes en på ferjekaien, men det er ikke en naturlig del av omgivelsene slik det er på en flyplass. Men folket har her i generasjoner satt sammen små punkter til en helhet. De små punktene er stein. Stein på stein har blitt oppå hverandre for å lage både sjøhus og steingarder, kloster og kirker. Jeg vil i min animasjon sette steiner sammen til figurer som skal formidle mitt budskap.
Inspirasjon til kunst som kontaktskaper
I løpet av skudiet hadde vi et besøkte vi Frydenberg skole, samtidig tok vi en tur opp til et boligprosjekt i regi av Selvaag bygg (http://peergynt.selvaag.no/nb-no/Pages/default.aspx). Dette prosjektets særpreg er skulpturparken som er skapt samtidig med boligene. På en åpen plass mellom blokkene, og mellom blokkene, er det plassert skulpturer hentet fra Ibsens Peer Gynt. Når nye boliger bygges, møtes nye mennesker. Skulpturene i dette området mener jeg kan fremme kontakt mellom disse. Samtaleemne er satt, alle kan ha en mening om kunsten, ingenting er rett eller galt. Samtidig gir kunsten innbyggene her en identitet - "Vi bor ved Peer Gynt-skulpturene".
Jeg ønsker at mitt kunstverk skal fremme kontakt mellom bygdas innbyggere. Vi skal bli bygda som hilser på hverandre, kjente som ukjente. Flytter du hit, skal du samme dag bli møtt av et smil på butikken. Av andre kunder, ikke bare personalet. Med filmen min på veggen i butikken vil tilflytterne bli kjent med denne praksisen, og forhåpentligvis adoptere den.
Kontekstinspirasjon
Steiners betydning i øyas historie, fra Norges tidligste bosetting fram til i dag, vil jeg bruke som inspirasjon til kunstverkets tekstur.
Animasjonsinspirasjon
Nettbasert studium i kunst og håndverk 2 har hatt seks samlinger i Oslo. Hver gang har jeg tatt fly fra Sola til Gardermoen. En flyreise er en rask, men travel måte å reise på. Selve flyreisen tar minst tid. Etter innsjekking og sikkerhetskontroll, flyavgang og ankomst, skal samtlige passasjerer ut av flyet. Samtidig. Folk reiser seg raskt, vil ut fortest mulig, for så å ende opp med å vente ved bagasjebådet. Alle får bagasjen samtidig, om en var først ut av flyet eller sist ut flyet.
Det er her, i bagasjebåndhallen på Gardermoen jeg finner min inspirasjon til kunstverket. Her finnes to lystavler som viser to kropper som danser i slow motion. Disse sakte bevegelsene har en beroligende effekt på meg. Ventetiden på bagasjen blir en behagelig opplevelse, stressnivået senkes. At det er bevegelse i kunstverket fanger oppmerksomheten. Det er noe å hvile øynene på. Hadde det vært en TV-skjerm med reklamefilmer på hadde det også fanget oppmerksomheten min, men stressnivået mitt hadde ikke senket seg, tvert om.
Maratondanserne
Kunstverket heter The Marathon Dancers (trykk her så får du se kunstverket), og er laget av kunstneren Anna Karin Rynander og ingeniør Per-Olof Sandberg i 1998. Deres samarbeid kombinerer kunst og teknologi og resulterer i nye uttrykksformer innen kunsten.
På en flyplass er lystavler i ulike størrelser et vanlig syn. De annonserer avgangs- og ankomsttider, forsinkelser og kanselleringer. Lystavlene til Rynander/Sandberg er dermed ikke et nytt element på stedet, men de viser og formidler noe annet.
Elektronisk kunst i offentlig rom beskriver teknikken som Rynander/Sandberg utviklet til dette kunstverket:
"Lystavlene The Marathon Dancers i bagasje-terminalen viser to lysende gullfigurer, The Woman (2m x 1m) og The Man(2,2m x 1,2m), i evig maratondans i sakte kino. Bak den dypsvarte duken anvendes ekstremt lyssterke diodematriser og mikrokontrollere for å skape en kontinuerlig bevegelig, glødende mosaikk av informasjon fra de digitalt lagrede animasjonssekvensene."
En lystavle er satt sammen av mange lyspunkter. Disse punktene blir satt sammen på ulike måter og danner et budskap, enten i form av tekst eller figur.
Bruk av kjente element på stedet og små punkter som utgangspunkt for bilde vil jeg ta med meg videre i mitt kunstverk. Det er få lystavler på øya. Det finnes en på ferjekaien, men det er ikke en naturlig del av omgivelsene slik det er på en flyplass. Men folket har her i generasjoner satt sammen små punkter til en helhet. De små punktene er stein. Stein på stein har blitt oppå hverandre for å lage både sjøhus og steingarder, kloster og kirker. Jeg vil i min animasjon sette steiner sammen til figurer som skal formidle mitt budskap.
Inspirasjon til kunst som kontaktskaper
I løpet av skudiet hadde vi et besøkte vi Frydenberg skole, samtidig tok vi en tur opp til et boligprosjekt i regi av Selvaag bygg (http://peergynt.selvaag.no/nb-no/Pages/default.aspx). Dette prosjektets særpreg er skulpturparken som er skapt samtidig med boligene. På en åpen plass mellom blokkene, og mellom blokkene, er det plassert skulpturer hentet fra Ibsens Peer Gynt. Når nye boliger bygges, møtes nye mennesker. Skulpturene i dette området mener jeg kan fremme kontakt mellom disse. Samtaleemne er satt, alle kan ha en mening om kunsten, ingenting er rett eller galt. Samtidig gir kunsten innbyggene her en identitet - "Vi bor ved Peer Gynt-skulpturene".
Jeg ønsker at mitt kunstverk skal fremme kontakt mellom bygdas innbyggere. Vi skal bli bygda som hilser på hverandre, kjente som ukjente. Flytter du hit, skal du samme dag bli møtt av et smil på butikken. Av andre kunder, ikke bare personalet. Med filmen min på veggen i butikken vil tilflytterne bli kjent med denne praksisen, og forhåpentligvis adoptere den.
Kontekstinspirasjon
Steiners betydning i øyas historie, fra Norges tidligste bosetting fram til i dag, vil jeg bruke som inspirasjon til kunstverkets tekstur.